Da har det gått noen måneder siden jeg sist la ut noe her. Det har blitt vår, nytt liv er i gang hos store og små av naturens mangfold og vi har ei lys og fin tid foran oss. Da jeg var under behandling for kreften bestillte vi en tur for å ha noe å se fram til, dvs, jeg ville gjerne en tur til Finland for å oppleve  bjørn og for å kanskje få noen fine bilder. Litt sært er det sikkert å frivillig tilbringe netter ute i et trangt skjul så langt inn i de Finske skoger det går an å komme med bare en tynn finervegg mellom deg og et av verdens største rovdyr. Men for en opplevelse det ble, en opplevelse jeg prøver å formidle en flik av gjennom bildene.

Ellers er jeg enda preget av det jeg har vært igjennom. Bortsett fra at kroppen ikke fungerer som den gjorde, er det nok den psykiske reaksjonen som påvirker meg mest. Det er ikke alltid så enkelt å sortere tanker og å finne ut av hva som preger meg mest, men en sorgreaksjon er nok temmelig beskrivende, en sorg over å bli fratatt tryggheten og endel av gleden ved livet. Avluttningen av livet ble plutselig så nære, denne mørke skyen som henger der......Ting en ikke tenker over til vanlig, der de fleste lever sitt vante liv og umerkelig blir gamlere dag for dag. Det er vanskelig, men faktisk ingen floksel, det å være bevisst på at hver time, dag, uke..... det er det som er livet.

Ta en titt på bildene, for dere er det bilder, for meg er det øyeblikk i naturen som hjelper meg å minnes de virkelige bildene, stemningen, lydene, luktene, det som ingen foto klarer å formidle.

Ha en god sommer.