Da har jeg vært på en liten runde i grensetraktene Hedmark/Røros/Tydal. Normalt ville forsommeren satt sitt preg på opplevelser og bilder, men sånn ble det ikke, været har vekslet mellom sol og sterkt snødrev, det mest påtagende har kanskje vært mangelen på grønt. Merkelig nok har jeg hørt endel fuglesang, men det er med en litt vemodig undertone når løvsangeren synger sine vare toner grytidlig en morgen blandt snøfonner, nakne bjørkekvister og kalde regnskurer. Eller når trane og horndykker ligger der så trofast mens iskald vind pisker vannflata. Det kan bli tøft å få ført slektene videre fortsetter været sånn.

Men innimellom glimter sola til, det damper fra bakken og en liten flik optimisme gjør seg gjeldende

Her er noen inntrykk fra turen, takk for opplevelsene

I dag ringte en kamerat fra tida på barne og ungdomsskolen å lurte på hvordan jeg skulle dra nedover og overnatte i forbindelse med et treff av gamle skolekamerater i Oslo i helga. Nei, jeg tenkte å kjøre og overnatting måtte vel bli på et hotell eller hos en sleknting mente jeg. Jeg kjører motorsykkel og har med telt som jeg tenkte å slå opp i hagen til Terje sa Tore. Jamen, det var jo et storartet alternativ, jeg skal jo også ha med meg telt for å ta etpar overnattinger på turen tilbake igjen, så da slipper vi stress med taxi til Oslo sentrum midt på natta og dyr hotellovernatting. Men du, det ble aldri motorsykkel på meg, har tenkt på det mange ganger men nå føler jeg at det er for sent. Ja, sa Tore, en bør kanskje tenke over hva en drar med seg inn i pensjonsalderen, jeg har sagt opp og går av 1. august, det blir ikke mye å rutte med som AFP- pensjonist, men en får senke krava. En tur til skogs, kaffebål, sjå på fuggern.

Så da ble det noen inspirasjonsbilder fra naturen rundt meg, værsågod, det er gratis

Da har det gått noen måneder siden jeg sist la ut noe her. Det har blitt vår, nytt liv er i gang hos store og små av naturens mangfold og vi har ei lys og fin tid foran oss. Da jeg var under behandling for kreften bestillte vi en tur for å ha noe å se fram til, dvs, jeg ville gjerne en tur til Finland for å oppleve  bjørn og for å kanskje få noen fine bilder. Litt sært er det sikkert å frivillig tilbringe netter ute i et trangt skjul så langt inn i de Finske skoger det går an å komme med bare en tynn finervegg mellom deg og et av verdens største rovdyr. Men for en opplevelse det ble, en opplevelse jeg prøver å formidle en flik av gjennom bildene.

Ellers er jeg enda preget av det jeg har vært igjennom. Bortsett fra at kroppen ikke fungerer som den gjorde, er det nok den psykiske reaksjonen som påvirker meg mest. Det er ikke alltid så enkelt å sortere tanker og å finne ut av hva som preger meg mest, men en sorgreaksjon er nok temmelig beskrivende, en sorg over å bli fratatt tryggheten og endel av gleden ved livet. Avluttningen av livet ble plutselig så nære, denne mørke skyen som henger der......Ting en ikke tenker over til vanlig, der de fleste lever sitt vante liv og umerkelig blir gamlere dag for dag. Det er vanskelig, men faktisk ingen floksel, det å være bevisst på at hver time, dag, uke..... det er det som er livet.

Ta en titt på bildene, for dere er det bilder, for meg er det øyeblikk i naturen som hjelper meg å minnes de virkelige bildene, stemningen, lydene, luktene, det som ingen foto klarer å formidle.

Ha en god sommer.

Litt om livet

Lenge siden sist, men prøver meg igjen.

Livet byr på så mangt, noe er velkomment og noe er definitivt ikke det. Det å få beskjed om at en har en alvorlig og livstruende kreftsykdom er, som alle forstår, noe som snur opp ned på livet, virkeligheten blir uvirkelig og vanskelig å ta innover seg. Jeg skal ikke "plage" eventuelle lesere med hele sykdomshistorien. Men jeg sitter nå her i dag, ferdig behandlet etter en periode med cellegiftbehandling og sykehusopphold.

Jeg kjenner godt hva jeg har vært igjennom, både psykisk og fysisk. Men samtidig har det gått bedre enn fryktet. Jeg har ingen smerter i ryggen og selv med tidvise nerveproblemer og smerter i føttene, prøver jeg å få til en tur i Målsjømarka, noen dager litt lengre, noen dager blir det med en sparktur på isen.

Januar har vært bedre enn på mange år. Jeg synes denne måneden har vært tung å komme gjennom, men i år har jeg stått opp med lyset, fått med meg dagen og klart å tenke at jeg har hatt det godt, innimellom en følelse av å ha fått livet tilbake, kost meg med frokosten og utsikten over Målsjøen og fuglene på foringsplassen.

Jeg er en kriger, det hjelper meg, men kan være vanskelig å forholde seg til, særlig når livet ikke blir som planlagt og tankene av og til er tunge. Det kan og være en utfordring for de rundt meg på godt og vondt. Men som min yngste datter sa; du er god på bunn :) Så da satser jeg på det, hun har tross alt kjent meg i over 30 år.

Akkurat nå roper kattugla på vår i skogen her. Jeg har lyst til å rope med, på et godt år med gode dager og snille kreftceller.

Takk til alle som har støttet meg, det har vært godt.