Litt om livet

Lenge siden sist, men prøver meg igjen.

Livet byr på så mangt, noe er velkomment og noe er definitivt ikke det. Det å få beskjed om at en har en alvorlig og livstruende kreftsykdom er, som alle forstår, noe som snur opp ned på livet, virkeligheten blir uvirkelig og vanskelig å ta innover seg. Jeg skal ikke "plage" eventuelle lesere med hele sykdomshistorien. Men jeg sitter nå her i dag, ferdig behandlet etter en periode med cellegiftbehandling og sykehusopphold.

Jeg kjenner godt hva jeg har vært igjennom, både psykisk og fysisk. Men samtidig har det gått bedre enn fryktet. Jeg har ingen smerter i ryggen og selv med tidvise nerveproblemer og smerter i føttene, prøver jeg å få til en tur i Målsjømarka, noen dager litt lengre, noen dager blir det med en sparktur på isen.

Januar har vært bedre enn på mange år. Jeg synes denne måneden har vært tung å komme gjennom, men i år har jeg stått opp med lyset, fått med meg dagen og klart å tenke at jeg har hatt det godt, innimellom en følelse av å ha fått livet tilbake, kost meg med frokosten og utsikten over Målsjøen og fuglene på foringsplassen.

Jeg er en kriger, det hjelper meg, men kan være vanskelig å forholde seg til, særlig når livet ikke blir som planlagt og tankene av og til er tunge. Det kan og være en utfordring for de rundt meg på godt og vondt. Men som min yngste datter sa; du er god på bunn :) Så da satser jeg på det, hun har tross alt kjent meg i over 30 år.

Akkurat nå roper kattugla på vår i skogen her. Jeg har lyst til å rope med, på et godt år med gode dager og snille kreftceller.

Takk til alle som har støttet meg, det har vært godt.