Det er noe vemodig og utrolig vakkert med den første isen, vemodig for du vet at det er et halvt år til sjøen igjen ligger isfri og det er vår, vakkert fordi det knapt finnes vakrere enn en kald og klar høstdag i november. Etter som en blir eldre blir mørketida tyngre, da er slike dager gull verdt å ta med seg gjennom vinteren. Så kan en jo glede seg over alle vakre juveler som besøker foringsplassen og en mild dag på ettervinteren hører en kjøttmeisas første vårlyd.

I helga ble det en luftetur ved Selbusjøen, min barndoms beste minner er derfra med hytteliv, fiske og turer. På denne turen holdt det på å gå galt, jeg skulle ta noen bilder av steinene i sjøkanten da bakkekontakten forsvant og jeg knalla kneet i en stein. Kameraet berget heldigvis og jeg knipset noen bilder mens jeg lå nede. Belønningen ble et møte med haukugla, men den kunne gjerne ha valgt et annet sted å sitte da

Dette er mitt forsøk på å formidle bilder og ord fra mine opplevelser i naturen. Jeg bor midt i naturen omgitt av skog, vann, myr og alt det livet som rører seg. Det første bildt jeg legger ut er derfor av stedet jeg bor, Målsjøen i Klæbu kommune