I dag ringte en kamerat fra tida på barne og ungdomsskolen å lurte på hvordan jeg skulle dra nedover og overnatte i forbindelse med et treff av gamle skolekamerater i Oslo i helga. Nei, jeg tenkte å kjøre og overnatting måtte vel bli på et hotell eller hos en sleknting mente jeg. Jeg kjører motorsykkel og har med telt som jeg tenkte å slå opp i hagen til Terje sa Tore. Jamen, det var jo et storartet alternativ, jeg skal jo også ha med meg telt for å ta etpar overnattinger på turen tilbake igjen, så da slipper vi stress med taxi til Oslo sentrum midt på natta og dyr hotellovernatting. Men du, det ble aldri motorsykkel på meg, har tenkt på det mange ganger men nå føler jeg at det er for sent. Ja, sa Tore, en bør kanskje tenke over hva en drar med seg inn i pensjonsalderen, jeg har sagt opp og går av 1. august, det blir ikke mye å rutte med som AFP- pensjonist, men en får senke krava. En tur til skogs, kaffebål, sjå på fuggern.

Så da ble det noen inspirasjonsbilder fra naturen rundt meg, værsågod, det er gratis

Da har det gått noen måneder siden jeg sist la ut noe her. Det har blitt vår, nytt liv er i gang hos store og små av naturens mangfold og vi har ei lys og fin tid foran oss. Da jeg var under behandling for kreften bestillte vi en tur for å ha noe å se fram til, dvs, jeg ville gjerne en tur til Finland for å oppleve  bjørn og for å kanskje få noen fine bilder. Litt sært er det sikkert å frivillig tilbringe netter ute i et trangt skjul så langt inn i de Finske skoger det går an å komme med bare en tynn finervegg mellom deg og et av verdens største rovdyr. Men for en opplevelse det ble, en opplevelse jeg prøver å formidle en flik av gjennom bildene.

Ellers er jeg enda preget av det jeg har vært igjennom. Bortsett fra at kroppen ikke fungerer som den gjorde, er det nok den psykiske reaksjonen som påvirker meg mest. Det er ikke alltid så enkelt å sortere tanker og å finne ut av hva som preger meg mest, men en sorgreaksjon er nok temmelig beskrivende, en sorg over å bli fratatt tryggheten og endel av gleden ved livet. Avluttningen av livet ble plutselig så nære, denne mørke skyen som henger der......Ting en ikke tenker over til vanlig, der de fleste lever sitt vante liv og umerkelig blir gamlere dag for dag. Det er vanskelig, men faktisk ingen floksel, det å være bevisst på at hver time, dag, uke..... det er det som er livet.

Ta en titt på bildene, for dere er det bilder, for meg er det øyeblikk i naturen som hjelper meg å minnes de virkelige bildene, stemningen, lydene, luktene, det som ingen foto klarer å formidle.

Ha en god sommer.